Jeg forbinder ordet restart først og fremst med computerteknologien. Av og til må vi restarte pc-en vår når programvaren har fått en feil. Vi trykker på den lille knappen i håp om at alt fungerer igjen etterpå.

Sammenliknet med et menneske er programvaren psyken vår og kroppen er maskinvaren. Å restarte oss selv er derimot ikke alltid så lett. Den lille restart-knappen hadde nok flere av oss ønsket å finne. Hos oss mennesker er dert heller sånn at vi må jobbe med én feil om gangen, og dette ofte også flere ganger.

På denne programvaren vår, er det programmert hvem vi er. Og avhengig av hvordan livet vårt har gått, har vi kanskje fått noen "feil" eller en "virus" i systemet. Hvem vi er, vår identitet, blir preget av våre erfaringer, og mange av oss har måttet gjøre noen identitetskrenkende og traumatiske erfaringer opp gjennom årene. I avhengighet til våre tilknytningspersoner (foreldre, søsken, besteforeldre, partnere) har dette over lang tid ført til en tilpasningsprosess i flere lag.

Men hvem er vi under alle disse lagene av tilskrivelser, attributter og identifikasjoner med andre?

HVem er vi når vi ikke er mor, datter, psykolog, den flinke, den som står på, den som hjelper alle andre, den som aldri blir sint, osv.?

Identitet er summen av alle våre erfaringer - både de gode som vi husker og ønsker å huske og de vonde som vi kanskje husker, kanskje ikke, men oftest ihvertfall ikke ønsker å tenke på. Alt er oss.

Mange av oss mener våre identifikasjoner, altså de rollene vi innehar i familien, vennegjengen, på jobben, i samfunnet, er vår identitet. Men uten å merke har vi tatt på oss disse rollene ikke fordi vi ville, men fordi vi følte vi måtte. Og i mange tilfeller handlet det rett og slett om å overleve i et system, om å passe inn for å få dekket våre behov om næring, tilhørighet, kjærlighet og om å bli sett og hørt.

Hvilke overlevelsesstrategier har vi mennesker?

Vi overlever ved å være sånn som de andre, tilknytningspersonene våre, vil ha oss eller trenger oss å være. I forsøket på tilknytning overtar vi ubearbeidede minner og følelser av tilknytningspersonene våre. ("Når mor har det bra, vil hun kunne se meg og gi meg det jeg trenger.") En annen strategi er å fortrenge uhåndterbare og overveldende følelser og minner fra bevisstheten. Vi benekter eller ignorerer at overgrepet eller misbruket har skjedd og forteller oss selv at den som gjorde det ikke mente ondt, ville seg selv og oss egentlig godt. Vi lager oss altså også illusjoner. I siste instans identifiserer vi oss med overgriperen vår for å slippe unna enda verre ting. Noen blir til og med til overgripere ovenfor andre. Vi gjør alt for å komme oss unna mer smerte. Den mest kjente overlevelsesmekanismen er da at vi distraherer oss fra vonde minner og følelser. Vil de komme opp, blir de trigget av noe eller noen i hverdagen, så havner vi rask i å "gjøre noe" - vi gjør noe for å ikke måtte kjenne etter.

Alle disse mekanismene fører til at vi fører et liv som ikke føles ut som noe fritt. Vi tar ikke frie avgjørelser. Vi spør oss selv ikke lenger hva vi egentlig vil og har behov for (kanskje har aldri kunnet gjøre det). Vi føler at vi må mer enn at vi har noe valg. Vi tilpasser oss automatisk istedenfor å møte våre egne behov.

Når vi har kommet dit i livene våre, så er en restart det passende. Vi må begynne å stoppe opp, puste og revurdere hva vi egentlig holder på med. Og kanskje, istedenfor å gå i handling med det samme, kjenne litt etter hva som gjør oss urolige, redde, sinte eller flaue. Det nye året, selv om det nå allerede er noen dager gammelt, gir oss ofte en ny impuls. Vi kan sette en ny intensjon. Og en intensjon kan være at vi vil komme mer i kontakt med oss selv, med HELE OSS, vs. også det vi egentlig ikke vil vite.

I kursene IoPT Bergen tilbyr, setter seg klientene en intensjon hver gang. På en måte ser jeg på det vi gjør som en restart hver gang noen jobber med seg selv. Det blir en redefinisjon, en avsløring av ubevisste mekanismer og en ny kontakt til deler i oss som vi ikke var klar over at var der, men som bærer på mye energi som kanskje mangler i livet vårt.

Med hver identitetskonstellasjon/resonansprosess får et lag i deg en restart. La 2019 også være ditt år for en restart.

#IoPTbergen #intensjon #restart #identitet #overlevelsesstrategi #identitetskonstellasjon #resonansprosess